tirsdag 11. mai 2010

Hva skjer om vi tar bort ministrene?

Så hva skjer i verden for tiden? Våren er jo så absolutt tiden for kjærlighet og sol og varme osv osv osv.. Mer en tid for grilling og eksamen spør du meg. Synes allikevel det har handlet mye om politikk i det siste. Og på bussen tenkte jeg at hvor viktige er egentlig politikerne?


I Norge har vi departementer hvor overhodet er minister i regjeringen. Hvor viktig innad i departementet er ministeren? Si at hele stortinget sitter på en A380 på vei fra Brasil til Frankrike, så brekker halve flyet i to og forsvinner for alltid ned i havet. Sånt skjer, folk har uflaks. Nå er det jo og slik at man har folk som kan ta over for enhver på stortinget, men la oss tenke oss at Norge sitter uten politikere som kan jobbe i departementene. Spørsmålet som kom til meg da var "hvor lenge kan Norge overleve uten ministre, politikere eller noe ligenende?"












Jeg så ikke akkuratt for meg en situasjon der hele befolkningen får panikk og hamstrer forsyninger før de reiser til Polen for å få jobb. Situasjonen er slik at det ikke finnes noen ledende offentlige personer som politikere eller høvdinger for den saks skyld. Politiet vil sannsynligvis virke helt perfekt uten at politikerne maser på dem, så vi kan utelukke anarki. Og selv om ministrene er borte vil ikke departementene slutte å jobbe. Det er ikke slik at finansdepartementet skrus av i det øyeblikket Sigbjørn Johnsen går ut av byggningen eller drar på ferie. Jeg tror faktisk at om ingen hadde fått vite gjennom media at samtlige politikere var borte ville de færreste merke det direkte i hverdagen sin.














Ministeren i departementet er jo en sjef for arbeidet de gjør der, og han/hun står til ansvar for hva departementet gjør og ikke gjør. I og for seg trenger ikke departementet å bli fortalt direkte av ministeren hva de skal gjøre. Det jeg ser for meg ville skjedd uten ministeren der er at de fleste vansklige spørsmål vil forbli ubesvart og man blir nødt til å bare velge noe selv. F.eks. kunne jeg trengt å spørre finansministeren om jeg skulle bevilge 10 millioner kr til kollektivtraffikken i dag, eller om man skulle gi det over 2 år. I bunn og grunn ville pengene komme frem uansett hva jeg hadde valgt. Og dette er så klart politikk som er det er skrevet planer om, og som er bestemt av politikerne. Jeg er klar over at de faktisk bestemmer hva som skal prioriteres og hvem som skal få penger.













Men allikevel vil jeg mene at Norge kunne klart seg veldig fint med å følge den planen f.eks. denne regjeringen har satt opp. Om departementene måtte arbeide uten ministrene vil de fremdeles kunne fullføre arbeidet. Jeg vil tro at Norge faktisk kan holde på i minst 10 år før det vil bli alvorlige konsekvenser av mangelen på statsoverhoder. Se på det slik; man forstetter med de prioriteringer man hadde iløpet av 2009 og kopierer den planen helt til 2019. Hvilke store samfunnsdestruerende problemer ville det skapt?

Var en litt artig tanke :)

Og forresten, sjekk denne videoen. Trodde jeg skulle dø av latter.
You will rock me, Manu! :)



Sofabloggern Pettersen!

mandag 10. mai 2010

Glorious Tarantino

Hmm. Kanskje jeg skal begynne å blogge igjen. Tenke, tenke, tenke...
Jeg får prøve. Kanskje jeg finner ut at jeg har en del jeg kan snakke om alikevel.

Det slo
meg i går at jeg er nødt for å spre noen av mine ord utover for det er så mange som ikke har et bredt nok syn (les, deler ikke mine synspunkter).

Quentin Tarantino må være min største favoritt innen filmregi og filmproduksjon. Ikke bare har han endret hvordan man kan se på film som en blanding av blod og humor, men han gjør det på en helt ny måte hver gang. Om man kommer til mitt hus og sier "hvem er Tarantino?" tar det ikke lang tid før du er på veg ut igjen, eller får deg en kald dusj. Selv med flere omganger i vennekretsen der folk til stadighet tar til å sette spørsmålstegn ved Tarantinos filmer har jeg klart å tilgi og respektere at man kan ha sin egen mening (noen ganger). Men en gang må dråpen som får glasset til å renne over komme. Og det gjorde den i går. Faktisk var det mer en slags høyttrykkspyler som ikke bare fikk glasset til å renne over, men som voldtok hele muggen og gjorde hele gulvet vått.

Jeg
leste nemlig ei venninnes blogg for første gang på en god stund siden vi var på en speidertur sammen helgen før. Det er en helt normal "her er jeg" blogg som handler om hennes hverdag og hva hun gjør. Har absolutt respekt for at man har forskjellige meninger om ting, og dette er ikke for å henge henne ut på noen måte, jeg bruker det bare som et eksempel på hva jeg vil få frem i neste avsnitt. Så jeg siterer henne i et innlegg om Inglorious Basterds av Tarantino:

"
Jeg synes det var utrlolig teit at Hitler døde der, ikke misforstå, men dette skjedde trossalt ikke på ordentlig. Dermed mener jeg det blir en dårlig film p.g.a faktafeil. Det blir så lite troverdig, når man
vet at det ikke skjedde på den måten. Resten av filmen var bra, litt kjedlig til tider.
"


Så mitt poeng i dette innlegget var altså ikke å henge ut noen. Men det jeg vil si er at når man ser på filmer burde man så absolutt tenke over at en del filmer er laget som en type kunst, og ikke som en ren underholdningsfilm. Om man vil ha en film som man kan se på uten å tenke så kan man leie seg Die Hard volum X men for guds skyld ikke lei min Tarantino og forvent at du kan lene deg tilbake og bare nyte utsikten. Tarantino krever at du tenker og føler deg inn i filmen og om du gjør det vil du bli så lamslått av hans genialitet at alle andre filmer vil se tamme ut i forhold. (Bortsett fra Lord of the Rings, of course). Og for de som lurte så var det sinnsykt episk at Hitler døde, spesielt måten han gjorde det.


Så en liten greie som garantert gjorde min dag komplett.
Thanks Espen! :) The only way it should be played: 1:38 GHOSTBUSTERS FTW!

Episk film fra Espeñ

mvh
Sofabloggern Pettersen!

tirsdag 7. juli 2009

Speidertur 2009

På tide å oppdatere, sommeren gir de fleste god tid jeg, men jeg føler har hatt dårlig tid i det siste.

Mye som er skjedd i det siste, men jeg skal ta med det viktigste. 
Som i fjor fikk jeg en langvarig skade i det sommerferien skulle starte. Var på guttetur ut i skævven og der ble kneet mitt kort sagt vridd til ytterste ødeleggelse. Endte med en 
tur på legevakta hvor de ikke kunne si så mye annet enn at jeg hadde vondt. Veldig nyttig informasjon, tenk om jeg ikke hadde fått med meg det. En uke senere skulle jeg inn til sjekk, etter å ha gått med kr
ykker og ligget i ro for å dempe smertene. Resultatet er at jeg har revet av en blodåre i kneet som har pr
esset på nerver og kneskål slik at jeg ikke har kunnet gå ordentlig uten smerter.

Men det verste var ikke at jeg ble skadet, for det skjer jo støtt og stadig med så dårlige knær som jeg har fått arvet. Jeg skulle nemlig på tur til Lysefjorden med speidern allerede 9 dager etter skaden og det kunne se mørkt ut med tanke på å bære 20kg sekk mange mil.
Heldigvis, med hjelp fra mange venner og familie fikk jeg blitt såpass bra at jeg kunne gå turen med noen stopp og noen strekninger uten sekk. Jeg gikk med speid
ergruppa mi opp til Kjeragsbolten, ned igjen til Flørlig og opp 604m til Preikestolen. En fantastisk opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg angrer ikke på at jeg dro på turen for en så god opplevelse må man se lenge etter. Og det å dele den med så gode venner gjør det desto bedre.

Siste stopp på turen var Forsand hvor vi skulle overnatte og spise ferskt brød til frokost og lunsj. Her hadde lederne ordnet med en overaskelse.. Vamp skulle nemlig å konsert i byen samme kveld som vi kom frem til Forsand og den fikk vi være med på GRATIS! En flott konsert som avslutning på en enda flottere tur. Nå gleder jeg meg til en avslappende Roverleir 3. August!

Preikestolen:



















Kjeragsbolten:



















Sofabloggern Pettersen!

fredag 29. mai 2009

Engelsk Tentamen 09

Engelsk tentamen vår 2009.
Jeg ble fornøyd, læreren ble fornøyd, foreldre fornøyd. Everything as it is supposed to be.

Internasjonal Engelsk

Oppgaven var å skrive og drøfte om forskjellen på likestillingen i verden i dag.
Under følger den rettede versjonen;

"In the western world we like to look upon ourselves as ambassadors of freedom, people’s rights, democracy and equality between races and sexes. In western countries the women do not need to fight for their rights as human beings. They have been granted the same rights as men, and they have got laws to protect their equality to men. In the west we like to think that nowadays all women are equal to men, and that we don’t need to fight for women’s right no more. This is a common mistake many people make today. It is correct that women have got improved rights in the last decades, but this only count for rich industrialized countries like Norway, the USA, France and Japan. In the developing countries the differences between men and women are still very big. The questions are: How big is the contrast? And is it really as good in the west as the western countries claim it is?

 

Every morning Eunice (14) has to go 3km down a road, up a hill, around a dump, across a field and back again to fetch water for her family. Eunice has three older brothers, two younger brothers, and two younger sisters, but her sisters are too young to fetch water with her. Some days she has to take the trip up to three times to get enough water for her family to wash the house, clean themselves and cook dinner. When the boys are asked to help pick up water, they say; “why should we worry about that when God has blessed us with one or more sisters to relieve us of those tasks.”(1) When Eunice arrives at home after fetching water she needs to clean the house along with her younger sisters and her mom. The women in the house take care of all the housekeeping and cooking whilst the father and brothers do whatever they would like to after work and school. Often Eunice looks at the boys playing football, but she cannot play with them as that is one of many things which are only for men. She can’t even go to school since the family can only afford to pay for the boys, and her mother has told her that the boys will have a much higher chance of making money afterwards.

 

This might not be a totally true story, but many women in developing countries experience similar conditions as Eunice. They are not able to go to school because the family has to pay for the boys’ education first, since they will have much higher chances of getting a well paid job afterwards. Some places the schools are not even open for girls, or the school for girls is located too far away. This is open discrimination of women, and it is common in many developing countries today. It is not only affecting the girls’ childhood, but also their life as grown ups. No education means no work, and even if they had an education they would come after the boys on the job market. If a woman should be so lucky to get a job on a factory or motel she would definitely recieve a much lower salary than the man across the hall with the same job. The women are not treated with the same respect as the men are. The women in these countries are seen upon as second-class citizens, and they are treated thereby. (1) This means that they don’t have that many civil rights as men do. They can for example not vote, run for head of state, join organizations or get higher education. The difficulties are big and many for the women in developing countries.

 

Sofie is 25 years old. She was born in Oslo, Norway and she has lived all her life in Oslo. She grew up with a great family who loved her and treated her as an equal to her older brother. Every day she and her brother traveled to school together, brought the same lunch and had the same possibilities at school. They were picked up by their parents after school, and at home dad made dinner if mom could not. Every Friday the family cleaned the house after the week, and as usual they split the tasks between all the members of the family. Sofie liked to do the ironing, and her brother would rather clean the bathroom. In the spare time Sofie liked to play handball, while her brother liked to play football. When their parents bought the necessary equipment for their sports they counted the money and made it clear that each and one of them would get as much as the other. Sometimes that meant they had to give one of them extra allowance. As Sofie grew older she wanted to study art and design and she got into one of the best schools in Norway when it comes to design and communication. Her brother also wanted to study more after high school, so he went to Trondheim to study Civil Engineering. Both of them were born with the same possibilities and the same civil rights, and they had the same salary after their first job on a supermarket.

 

This is a true story of two siblings growing up in Norway. Today they are living in Oslo, still with the same possibilities and civil rights. They are considered equals in the society, even with their differences when it comes to sex. This story is fitting for many people in many western countries, but not everything is as perfect as this story might show. Even after many years of law-protected equality between sexes some differences are still hiding behind the curtains. Even though there are laws forbidding favoring of one sex, most women in Norway today do not get the same salary as men with the same job. There are also some companies who would rather employ a man than a woman when it comes to highly ranked jobs such as Chief Executive Officer (CEO). The government of Norway has made some projects to have more women into jobs which are dominated by men. They are also making projects to get men into jobs which are dominated by women. For example it is easier for women to make it into schools which teach information technology, engineering and math. Companies which has a majority of either sex are also making it easier for women/men to apply for their jobs, but they cannot reject a man because of his sex, even though they would like the woman. To top it all of there are several organizations that watch out for favoring of sexes, and help those who feel they get discriminated because of their sex.

 

The contrast between women’s rights in rich western countries and poor developing countries is as big as the contrast between black and white. If you are born as a woman in for example Cameroon you would not get the same rights as the boy next door. You would probably not see any day at the school, and you would be restricted to work like housekeeping or agriculture. You would most probably not get any paid work, except for the money you could make from handcraft. However, if you are born as a woman in Norway, Sweden, the USA or any other rich western country you would get the same possibilities and civil rights as the boy across the street. You would get the same possibilities at school, work and in the community. If you like you could run for head of state, work as a company CEO or doctor at the finest hospital in town. And if you get second in line behind a man you could press charges against those who are discriminating you, because there would be laws protecting you, and powerful organizations protecting your rights. We are indeed living in a good world, or at least some of us are. The fact that you got the same possibilities as any of your neighbors is a great thing, even though there are still some differences between men and women in the western world. It is just so bad that equality between sexes is just a distant thought and a vague dream for most people in this world. "

Vurdering: 5+
(For de som ville vite det så fikk jeg 5- i norsk, haha!)

Sofabloggern Pettersen!

torsdag 28. mai 2009

Eid!?


Nordfjordeid er et kommunikasjonsknutepunkt ved RV 15 fra Måløy til Otta. Senteret i kommunen er tettstedet Nordfjordeid som ligger innerst i Eidsfjorden. I tilegg til å være det største handelssentrumet i regionen huser Nordfjordeid også de to viktigste offentlige tjenestene  i området; eldrehjemmet og trygdekontoret. Nordfjordeid er et viktig bondesamfunn i Norge. Eid kommune er kanskje best kjent for sitt renomé innen fjordhestavl.

Innen transport ligger kommunen langt fremme. Vi har kort veg til flyplassen på Sandene med daglige(!) ruter til Oslo og Bergen. Vi har og vår egen ekspressbuss fra Oslo, som heter Nordfjordekspressen. Denne går intill flere ganger daglig, og stopper i Nordfjordeid sentrum.

Om du ønsker jobb i Eid kommune så har vaktmesteren vår nettopp pensjonert seg, og vi trenger førskolelærer, ungdomsskolelærere, rektor, rådgiver, vaskehjelp, ingeniør og sekretær. Vi betaler godt over minstelønn! Kontakt oss på;

Eid kommune
Rådhusvegen 11
6770  Nordfjordeid
post@eid.kommune.no


Sofabloggern Pettersen!

Ja! Jeg er fornøyd!


"Hei, jeg kommer fra Telenor og jeg lurer på om du er fornøyd med din internett tilkobling."
- Jeg er fornøyd ja..
- Vi har et tilbud til deg. Vi lanserer ny..
- Jeg er fornøyd, takk.
- nye bredbåndskategorier hvor man
- Eeh, takk men jeg er fornøyd med det jeg har
- kan få MYE billigere og bedre bredbånd.
klikk


"Hei, jeg er fra Tele2. Er du fornøyd med ditt telefonabonement?"
- Nei egentlig ikke.
- Da har vi et SUPERtilbud til deg.
- Kan jeg få ringe gratis til alle i Norge?
- Nei, men tilbudet er,
klikk

"Halo, jeg kommer fra Gjensidige forsikring. Er du fornøyd med ditt forsikringstilbud?"
- Ja, jeg tror da det. Jeg gir dere masse penger og så må jeg gå rettens veg for å få noe fra dere.
- Eeeh. Nei. Med den nye Gjensidige Superforsikring kan
klikk

"Hei, jeg kommer fra McDonalds. Er du fornøyd med middagen i dag?"
- Nja.. Stekt torsk er ikke alltid like godt.
- Da må du prøve vår nye Burger uten tomat og med mer ost!
- Right..
klikk

"Hei, jeg ringer fra kondomeriet. Er du fornøyd med ditt.."
klikk


Sofabloggern Pettersen!