Hva skjer om vi tar bort ministrene?

Så hva skjer i verden for tiden? Våren er jo så absolutt tiden for kjærlighet og sol og varme osv osv osv.. Mer en tid for grilling og eksamen spør du meg. Synes allikevel det har handlet mye om politikk i det siste. Og på bussen tenkte jeg at hvor viktige er egentlig politikerne?


I Norge har vi departementer hvor overhodet er minister i regjeringen. Hvor viktig innad i departementet er ministeren? Si at hele stortinget sitter på en A380 på vei fra Brasil til Frankrike, så brekker halve flyet i to og forsvinner for alltid ned i havet. Sånt skjer, folk har uflaks. Nå er det jo og slik at man har folk som kan ta over for enhver på stortinget, men la oss tenke oss at Norge sitter uten politikere som kan jobbe i departementene. Spørsmålet som kom til meg da var "hvor lenge kan Norge overleve uten ministre, politikere eller noe ligenende?"












Jeg så ikke akkuratt for meg en situasjon der hele befolkningen får panikk og hamstrer forsyninger før de reiser til Polen for å få jobb. Situasjonen er slik at det ikke finnes noen ledende offentlige personer som politikere eller høvdinger for den saks skyld. Politiet vil sannsynligvis virke helt perfekt uten at politikerne maser på dem, så vi kan utelukke anarki. Og selv om ministrene er borte vil ikke departementene slutte å jobbe. Det er ikke slik at finansdepartementet skrus av i det øyeblikket Sigbjørn Johnsen går ut av byggningen eller drar på ferie. Jeg tror faktisk at om ingen hadde fått vite gjennom media at samtlige politikere var borte ville de færreste merke det direkte i hverdagen sin.














Ministeren i departementet er jo en sjef for arbeidet de gjør der, og han/hun står til ansvar for hva departementet gjør og ikke gjør. I og for seg trenger ikke departementet å bli fortalt direkte av ministeren hva de skal gjøre. Det jeg ser for meg ville skjedd uten ministeren der er at de fleste vansklige spørsmål vil forbli ubesvart og man blir nødt til å bare velge noe selv. F.eks. kunne jeg trengt å spørre finansministeren om jeg skulle bevilge 10 millioner kr til kollektivtraffikken i dag, eller om man skulle gi det over 2 år. I bunn og grunn ville pengene komme frem uansett hva jeg hadde valgt. Og dette er så klart politikk som er det er skrevet planer om, og som er bestemt av politikerne. Jeg er klar over at de faktisk bestemmer hva som skal prioriteres og hvem som skal få penger.













Men allikevel vil jeg mene at Norge kunne klart seg veldig fint med å følge den planen f.eks. denne regjeringen har satt opp. Om departementene måtte arbeide uten ministrene vil de fremdeles kunne fullføre arbeidet. Jeg vil tro at Norge faktisk kan holde på i minst 10 år før det vil bli alvorlige konsekvenser av mangelen på statsoverhoder. Se på det slik; man forstetter med de prioriteringer man hadde iløpet av 2009 og kopierer den planen helt til 2019. Hvilke store samfunnsdestruerende problemer ville det skapt?

Var en litt artig tanke :)

Og forresten, sjekk denne videoen. Trodde jeg skulle dø av latter.
You will rock me, Manu! :)



Sofabloggern Pettersen!

Glorious Tarantino

Hmm. Kanskje jeg skal begynne å blogge igjen. Tenke, tenke, tenke...
Jeg får prøve. Kanskje jeg finner ut at jeg har en del jeg kan snakke om alikevel.

Det slo meg i går at jeg er nødt for å spre noen av mine ord utover for det er så mange som ikke har et bredt nok syn (les, deler ikke mine synspunkter).

Quentin Tarantino må være min største favoritt innen filmregi og filmproduksjon. Ikke bare har han endret hvordan man kan se på film som en blanding av blod og humor, men han gjør det på en helt ny måte hver gang. Om man kommer til mitt hus og sier "hvem er Tarantino?" tar det ikke lang tid før du er på veg ut igjen, eller får deg en kald dusj. Selv med flere omganger i vennekretsen der folk til stadighet tar til å sette spørsmålstegn ved Tarantinos filmer har jeg klart å tilgi og respektere at man kan ha sin egen mening (noen ganger). Men en gang må dråpen som får glasset til å renne over komme. Og det gjorde den i går. Faktisk var det mer en slags høyttrykkspyler som ikke bare fikk glasset til å renne over, men som voldtok hele muggen og gjorde hele gulvet vått.

Jeg leste nemlig ei venninnes blogg for første gang på en god stund siden vi var på en speidertur sammen helgen før. Det er en helt normal "her er jeg" blogg som handler om hennes hverdag og hva hun gjør. Har absolutt respekt for at man har forskjellige meninger om ting, og dette er ikke for å henge henne ut på noen måte, jeg bruker det bare som et eksempel på hva jeg vil få frem i neste avsnitt. Så jeg siterer henne i et innlegg om Inglorious Basterds av Tarantino:

" Jeg synes det var utrlolig teit at Hitler døde der, ikke misforstå, men dette skjedde trossalt ikke på ordentlig. Dermed mener jeg det blir en dårlig film p.g.a faktafeil. Det blir så lite troverdig, når man
vet at det ikke skjedde på den måten. Resten av filmen var bra, litt kjedlig til tider."

Så mitt poeng i dette innlegget var altså ikke å henge ut noen. Men det jeg vil si er at når man ser på filmer burde man så absolutt tenke over at en del filmer er laget som en type kunst, og ikke som en ren underholdningsfilm. Om man vil ha en film som man kan se på uten å tenke så kan man leie seg Die Hard volum X men for guds skyld ikke lei min Tarantino og forvent at du kan lene deg tilbake og bare nyte utsikten. Tarantino krever at du tenker og føler deg inn i filmen og om du gjør det vil du bli så lamslått av hans genialitet at alle andre filmer vil se tamme ut i forhold. (Bortsett fra Lord of the Rings, of course). Og for de som lurte så var det sinnsykt episk at Hitler døde, spesielt måten han gjorde det.

Så en liten greie som garantert gjorde min dag komplett.
Thanks Espen! :) The only way it should be played: 1:38 GHOSTBUSTERS FTW!

Episk film fra Espeñ

mvh
Sofabloggern Pettersen!