Hva skjer om vi tar bort ministrene?

Så hva skjer i verden for tiden? Våren er jo så absolutt tiden for kjærlighet og sol og varme osv osv osv.. Mer en tid for grilling og eksamen spør du meg. Synes allikevel det har handlet mye om politikk i det siste. Og på bussen tenkte jeg at hvor viktige er egentlig politikerne?


I Norge har vi departementer hvor overhodet er minister i regjeringen. Hvor viktig innad i departementet er ministeren? Si at hele stortinget sitter på en A380 på vei fra Brasil til Frankrike, så brekker halve flyet i to og forsvinner for alltid ned i havet. Sånt skjer, folk har uflaks. Nå er det jo og slik at man har folk som kan ta over for enhver på stortinget, men la oss tenke oss at Norge sitter uten politikere som kan jobbe i departementene. Spørsmålet som kom til meg da var "hvor lenge kan Norge overleve uten ministre, politikere eller noe ligenende?"












Jeg så ikke akkuratt for meg en situasjon der hele befolkningen får panikk og hamstrer forsyninger før de reiser til Polen for å få jobb. Situasjonen er slik at det ikke finnes noen ledende offentlige personer som politikere eller høvdinger for den saks skyld. Politiet vil sannsynligvis virke helt perfekt uten at politikerne maser på dem, så vi kan utelukke anarki. Og selv om ministrene er borte vil ikke departementene slutte å jobbe. Det er ikke slik at finansdepartementet skrus av i det øyeblikket Sigbjørn Johnsen går ut av byggningen eller drar på ferie. Jeg tror faktisk at om ingen hadde fått vite gjennom media at samtlige politikere var borte ville de færreste merke det direkte i hverdagen sin.














Ministeren i departementet er jo en sjef for arbeidet de gjør der, og han/hun står til ansvar for hva departementet gjør og ikke gjør. I og for seg trenger ikke departementet å bli fortalt direkte av ministeren hva de skal gjøre. Det jeg ser for meg ville skjedd uten ministeren der er at de fleste vansklige spørsmål vil forbli ubesvart og man blir nødt til å bare velge noe selv. F.eks. kunne jeg trengt å spørre finansministeren om jeg skulle bevilge 10 millioner kr til kollektivtraffikken i dag, eller om man skulle gi det over 2 år. I bunn og grunn ville pengene komme frem uansett hva jeg hadde valgt. Og dette er så klart politikk som er det er skrevet planer om, og som er bestemt av politikerne. Jeg er klar over at de faktisk bestemmer hva som skal prioriteres og hvem som skal få penger.













Men allikevel vil jeg mene at Norge kunne klart seg veldig fint med å følge den planen f.eks. denne regjeringen har satt opp. Om departementene måtte arbeide uten ministrene vil de fremdeles kunne fullføre arbeidet. Jeg vil tro at Norge faktisk kan holde på i minst 10 år før det vil bli alvorlige konsekvenser av mangelen på statsoverhoder. Se på det slik; man forstetter med de prioriteringer man hadde iløpet av 2009 og kopierer den planen helt til 2019. Hvilke store samfunnsdestruerende problemer ville det skapt?

Var en litt artig tanke :)

Og forresten, sjekk denne videoen. Trodde jeg skulle dø av latter.
You will rock me, Manu! :)



Sofabloggern Pettersen!